Boklansering biografi om Marta Steinsvik

5. januar 2012 lanserte Vidarforlaget Ingeborg Solbrekkens biografi om Marta Steinsvik. Den opplevelse på Historisk museum i Oslo fikk publikum, som bestå også av familien til Marta Steinsvik og deres venner.
Marta Steinsvik var en av Norges betydeligste dissendenter og kvinne forkjempere er nå hentet ut av glemselen.

– Skal man forstå hva som foregikk i det off et tidlig ordskift i Norge i første halvdel av det 20. århundret, er denne biografi en om forfatteren, teologen, egyptologen, oversetteren og språkviteren Marta Steinsvik (1877–1950) ikke til å komme forbi. Gjennom rettssaker, i skrift og tale utfordret hun mannskulturen som hersket og herjet i psykiatrien og medisinen, i retts- og fengselsvesenet og i skolesystemet. Biografi en tegner et bilde av 100 år i norsk kultur- og åndshistorie. Den utspiller seg på slutten av en periode regjert av et menneskesyn der mannen hadde forrang som mønstermenneske. Marta Steinsvik argumenterte mot kirkens tro på at kvinner i skapelsesordningen skulle være underordnet både i kirke og samfunn. I 1921 talte hun som første norske kvinne fra prekestolen under en gudstjeneste. Dette vakte sterke reaksjoner. Å åpne for at kvinner kunne inneha geistlige embeter i 1938 var en milepæl i kampen for likestilling i kirke og samfunn. Marta Steinsviks artikler, hefter og foredrag var premissleverandører for dem som argumenterte for forslaget. Hun gikk til injuriesak mot en katolsk prest som hadde skrevet at hun var en «løgnerske i helvetes tjeneste». I sin bok Sankt Peters Himmelnøkler beskrev hun deler av den katolske kirkes moralteologi, som hun mente var ren pornografi. Den var, ifølge henne, et resultat av et undertrykt driftsliv og et forvrengt kvinnesyn. Boken satte ytringsfriheten på prøve, innholdet var for sterk kost for samtiden. Riksadvokaten inndro boken og siktet Marta Steinsvik for injurier, men han tapte rettssaken mot henne. Hun refset mishandlingen av landssvikfanger i boken Frimodige Ytringer (1945), og ble deretter satt under overvåkning. Hun refset psykiatriens selvrettferdighet, dyremishandling og tvungen massevaksinering – for å nevne noe. Biografi en følger Marta Steinsvik gjennom okkulte strømninger i tiden. En ulykkelig kjærlighet til åndsforskeren Rudolf Steiner bidro til at hun i 1910 ble tvangsinnlagt på Gaustad Asyl og diagnostisert av overlege Johan Scharffenberg som kronisk sinns – syk. Hun var innlagt i seks måneder. To år senere fikk hun attest fra Gaustad på at hun ikke var sinnssyk. Hendelsen fikk henne til å utforske og debattere sin samtids forståelse av sinnssykdom, skriver Ingeborg Solbrekken i sin ”KORS OG KÅRDE” Marta Steinsviks liv og virke 1877–1950, trykket i Vidarforlaget i 2012.
Kort ekstrakt av den lansering: